(8.3.10) Språktenesta for statsorgan i Språkrådet held med ujamne mellomrom møte og seminar om språklege emne som kan vera av interesse for tilsette i staten. Denne gongen skal møtet haldast i Bergen, og hovudemnet er nynorske hjelpemiddel og kurstilbod.

(8.3.10) Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) driv systematisk språkrøkt. Departementet har sett av meir enn ei halv stilling til arbeid med språksaker. Dei tilsette får gå på klarspråkskurs og nynorskkurs, og leiinga har slege fast at språkrøkt er eit leiaransvar.

(2.3.10) Statsorganer kan også i år søke om midler og rådgivning fra prosjektet «Klart språk i staten». Nytt i år er at de i tillegg kan søke om å få en kursholder til å komme og holde klarspråkskurs på arbeidsplassen. Søknadsfristen er 15. april.

(2.3.10) Gjesteblogger er Ove Dalen,  innholdsrådgiver i Netlife Research og forfatter av boken “Effektiv nettskriving”.
Hvorfor det er lettere å slippe unna med krøkkete, vanskelige og uforståelige tekster enn de som er lettleste og tydelige. Jeg har utviklet en solid allergi mot tåkeprat i tekster. Jeg møter det ofte. I over 10 år har jeg kurset bedrifter, organisasjoner og det offentlige i nettskriving. En del av jobben innebærer å lese tekster. Mye er bra, men det er også mye som er komplett uforståelig.

(22.2.10) Gjesteblogger er Anders Vaa, doktorgradsstipendiat i lingvistikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.
I høst tilbragte jeg noen måneder på Salomonøyene i Stillehavet for å forske på et lite språk. I to landsbyer på sørkysten av øya Nendö (også kalt Santa Cruz) i Temotu-provinsen bor noen hundre mennesker i små hus. Hovedspråket i disse landsbyene er engdewü, som bare rundt 200 mennesker har som morsmål. De andre i landsbyene og ellers på øya snakker äiwoo eller natügu eller nalögo eller kanskje vaeakau-taumako, språk som de engdewütalende forstår og snakker i større eller mindre grad.

(16.2.10) I 2006 og 2008 heldt Språkrådet kompetanseprøver for språkkonsulentar i bokmål og nynorsk. 13. mars 2010 skal Språkrådet halde nye prøver. Dei som greier prøvene, får eit kompetansebevis som viser at Språkrådet går god for at dei er svært kompetente språkkonsulentar. Prøvene er skriftlege, og ingen hjelpemiddel er tillatne.

(15.2.10) Gjesteblogger er Knut Nærum, komiker, forfatter, tegneserietegner og TV-underholder.
I det siste har det vært en enormt fokus på språket her i landet. Noen mener at vi står ovenfor et vann skille. De mest bekymrede frykter for at norsk språk i løpet av mellom 20-50 år kommer til å gå nedenom og rett vest. Da kommer norsk bare til å bli snakket av en liten gruppe spesielt interesserte, litt på samme måte som de som har trebåt i dag eller skriver limerick. Det er koselig og gammeldags, men ganske sjelden og så pass spesielt at de som gjør det, pleier å ha stort skjegg å være med i en egen klubb.

(8.2.10) Gjesteblogger er Arne Torp, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
At grunnorda i språket er prinsipielt meningsløse byggeklosser, er noe vi alle veit og godtar: Vi skjønner at det nytter ikke å spørre hvorfor det heter hus og mus på norsk. Derimot venter vi at ei husmus er ei mus som holder til i hus, og at et musehus er et hus for mus, altså et musebol.

(6.2.10) Nå finner du informasjon om språk i lover, forskrifter og andre juridiske tekster på Klarspråk. Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet, og språket i lovtekster påvirker språket i mange andre tekster. Derfor er det viktig at lovtekstene, som saksbehandlerne baserer seg på i sitt daglige arbeid, er klare.